Bildet her viser gjesterom på Skarsvegen 23 i Lindås. Her har utleier fått montert inn nye vindu som ikke er blitt isolert eller vind tettet. Resultat, gjester våkner om natten av at det blåser i ansiktet på dem. Og vi klarer aldri å holde varmen i dette rommet. Det er va 1 to grader kaldere på dette rommet enn det er i yttergangen i huset som ikke er oppvarmet. Huseier kan ikke se noe problemer i dette huset i det heletatt. Vi fyrer huset med vedfyring tilsvarende forbruk på et enebolig. Og i tillegg fyrer vi med strøm, også tilsvarende et lite enebolig. Og likevel er det kaldt i huset om vinteren. På kjøkkenet oppnår vi maks ca 17 grader om vinteren. Varmetap. Gjesterommet som er avbildet her, har vi gitt opp og varme opp. det er og forblir kaldt. Og når man skal på det nye badet som er uisolert, må man altså gå gjennom dette kalde gjesterommet i tillegg. Folk som har vert her om vinteren er rystet over hva som leies ut. Og utleier har bevisst holdt tilbake alle informasjon om alle feilene som her nevnes av meg.

  • Kopi av 20140213 101837 — Skarsvegen 23 i Lindås. Her viser det seg at inngangsdøren lekker og ikke er tett mot karmen. Om vinteren kommer det snø inn på gulvet i gangen. Og vann når det regner ute. Man kan se dagslyset rett ut om man ser etter.
  • 13.02.2014 — Vann renner inn i huset på Skarsvegen 23 i Lindås. Utleiers måte og løse problemet på. Bare en bøtte under som samler opp noe av vannet. Resten bare renner videre ned i husets konstruksjoner, kjeller med mer der vi har lagret våre ting. Og han skylder på tømrere som aldri kommer. Han h…
  • 24.12.2013 — Muggsopp i soverom på adressen Skarsvegen 23 i Lindås. Utleier påstår skriftlig til HTU at han ikke har sopp skader i sitt hus. Og ignorer det bare. Og nå har lege satt foten ned og krevd retting av boligen. Og saken behandles rettslig.
  • 27.01.2014 — Uisolert bad og vind og vann lekkasje. Skarsvegen 23 i Lindås. Dette bildet viser nytt bad bygd i huset. MEN UTLEIER, HAR BEDT BYGGFIRMAET LA VÆR OG VINDTETTE OG ISOLERE BADET. Resultatet ser man her. Vi har om vinteren mellom 4-6 grader på badet og varmekablene står på fullt. All var…
  • 17.01.2014 — Skarsvegen 23 i Lindås. Her ser man litt av det store stuevinduet som skulle skiftes før første vinter. det er gjennom råttent. Han byttet det ikke likevel. bare gir f….n. har blåste gardinene ut fra vinduet, vann kom inn i karmen, og varmen sugdes rett ut. Såpp vokser og gror her ogs…
  • 30.11.2013 — Kjelleren i Skarsvegen 23 i Lindås. Rottene i huset ødela 3 kartonger med julepynt. Vi oppdaget store mengder med rotteskitt i kjelleren.

Boligmarkedenes fellestrekk og svakheter anno 2013/14.

Mediene har over mange år vært opptatt av boligprisenes utvikling både på leiesektoren og ved kjøp og salg av boliger. Det siste året har prisene gått endel ned, særlig på kjøp av bolig, mens det er mer usikkert om leieprisene har også gått ned. Vi registrerer stort sett bare økende husleier hos oss enten det er ved ny utleie eller gjengsleie i denne perioden.

Det har over mange år vært sånn politisk at i Norge skal man stortsett eie egen bolig og pådra seg store langsiktige boliglån med pant i fast eiendom. Om dette er en fornuftig løsning og la boligverdien gi mennesker rett til å øke låne rammene, forlenge lånet eller å re finasiere er omdiskutert og faktisk lite lur politikk i lengden. Det er ingen som eier egen bolig før hele lånet er nedbetalt, ei heller panten på boligen forsvinner før den tid heller.

Renten er også en faktor som kan gjøre lånet dyrere for boliglånetakere og mange lån går over 30 års tid. Om en ikke forlenger lånet eller låner enda mer på boligen overtid. Norge er vel et av de landene i verden som har størst privat boliggjeld pr innbygger. Om det er noe å skryte av kan en spørre seg politisk. Man snakker endel om boligkrise, boligkrakk eller boligboble som en overhengende fare i disse tider.

Leiesektoren har en politisk ned prioritert, og gjort mer eller mindre ugunstig for å få flere over til å bli boliglånetaker, noe bankene tjener godt på fortiden. Ikke rart at både husbanken og de private bankene kjemper for å få flere til å kalle seg for boligeiere, men som i realtieten leier boligen av banken om en snur litt på det.

Leieboere generelt betaler mye for å bo og politisk har en gjort det til en fattigdommsfelle for de med lavere inntekter. Man har dannet et klasseskille politisk ved å ikke gi de fordeler som boliglånetakerne har fått ved å få skattefradrag. Man låser leieboerne til å leie i 3 år uten at leieboeren kan søke om lavere leie eller kan flytte. Man vil gjerne låse leieboerne i 5 år for botrygghetens skyld, mens gjengsleie og markedsleien stortsett sånn i pressområdene at en flytter eller at leien blir stadig dyrere.

Men om en ser på de positive sidene ved leiesektoren, så blir en leieboer om en følger loven aldri noen gjeldslave om en blir kastet på gaten eller sagt opp. Mens en boligeier kan se milevis og langt etter den tyngende fordelen, for de blir gjeldslaver resten av sin leve tid med de lånerammene som har viste seg de siste 5- 10 årene. Bankene er ikke snille om renten og arbeidsledigheten skulle øke dramatisk, da kommer namsmannen og en står på gaten totalt ribbet og fattig, i fra å være rik.

Nå bygges der mye utleieboliger og får ikke boliglånetakere selge, leier de ut og det bidrar til lavere leier på sikt. Med 3000 nye studentboliger, satsing på flere kommunale utleieboliger og flere leier ut, så vil leiemarkedet bli langt mer attraktivt enn å pådra seg riskoen ved å ta opp lån på millioner.
Har noen spurt seg om hvorfor vi politisk harselerer istedet for å bygge opp en trygg, rimelig og mer forutsigbar boligpolitikk?

Sannheten er at vi idag har nesten 70% som egentlig leier bolig på det mest tyngende lånet en kan ivestere på og vinne på kortsiktig, men også kan tape alt. Så har 26% som leier bolig uten noen form for risko, samt også har et godt oppsigelsesvern. Om vi skal trygge boligmarkedene, så må en satse langt mer på utleieboliger for det er den tryggeste investeringen i fremtiden. Bare 7% rente vil bremse politisk den merkelig drømmen til å låne seg til fant på det å kalle seg for boligeier.

De som nyter godt av boligmarkedet er nok pensjonister eller de over 60 år som har ned betalt boligen og leier ut en bolig eller to. Men det er etter 30 års eller lengre som bankens “leieboer” og en bank som “utleier”. Man lever lengre, så vel om du har god helse, så får du det godt i 20 år på boligdrømmens alter etter boligen er nedbetalt.

Den største svakheten er nok boliglånetakerne som må bære og den tyngste byrden til å ikke la seg friste til å låne både hytte og bil på huset er en fall gruve. Tryggheten hos lånetakerne er nok lav rente og lav arbeidsledighet og fornuften tilsier at en må satse alt på å betale ned boliglånet.
Den andre svakheten er å tro at renten alltid vil være lav og arbeid er en selvfølge over 30 – 40 års låne tid.

Leieboerne er også i jobb, mange tjener godt og vil ikke la seg friste til å ta opp boliglån. For denne gruppen er leie overkommelig og boutgiftene uproblematisk. Men øker arbeidsledigheten og de må flytte, så vil antakelig mange boliger gå på tvangssalg til spott pris. De uten gjeldslaveriet hengende over seg kan fort få seg en rimelig bolig å kjøpe til overkommelige låne rammer og pris. Leieboerne vil seire ved en boligkrise.

Slik man fører dagen boligmodell politisk kan man i grunnen si at fellestrekkene er at vi alle er i en form for leietakere enten overfor en utleier eller en bank. Vi skal alle betale for å bo med ulike fordeler og ulemper. Den største fordelen er tryggheten på at en ikke blir utsatt for å bli bankens gjeldslave som leieboer.

Mange andre land har sett denne fordelen og har derfor en langt større utleiesektor enn vi i Norge.
Mange andre land har sett fordelen ved å har færre husholdninger på langsiktig tung gjeld, enn vi som må ha et statsbudsjett med stramme rammer for å holde rentene lave.
Mange andre land ser den boligsosiale siden ved å ha en stor utleiesektor der flere muligheter finnes enn stor tyngende husholdnings gjeld og det også ved boligkriser.

Hva står Norge foran i disse tider er usikkert fordi det avhenger av om politikken ikke medfører at næringene går dårligere som der signaliseres. Arbeidsledigheten øker jevnt og boligprisene går ned. Det medfører også at boligproduksjonen blir laber. Økningen er ikke på et dramatisk stadie pr idag, men den kan fort bli dramatisk. Norges formue kan ikke betale bort en boligkrise eller finansiere boliggjelden som er rekord høy.

Advarslene om dette har ikke stillnet med årene, men økt i takt med hvordan EU er stilt økonomisk og hvor arbeidsledigheten er stor. Vi har en enorm areidsinnvandring som legger press på boligsektoren, men som fort kan bli en trygdefelle ved stor arbeidsledighet også i Norge.
Vi er ikke skjermet overfor hvordan EU kan dra ned vår boligmodell til en krise.

Kommunalutleieboliger - dårlige bomiljøer - politisk profittjag.

Det er på tide at en ser mer inngående på den utleie praksis storby kommunene utøver overfor kommunens leieboere. I flere år har vi i Leieboerforeningene kritisert kommunene for både manglende vedlikehold, for å ta ut overskuddet til bykassene og for å selge utleieboligene.
Det er en lang kø med hjemløse som kan tenke seg å leie i storbyene og står i en evig venteliste hos kommunene.

Dette er vel på tross av at den som venter vet at boligene har en dels lav standard, bomiljøene er delvis problematiske og at der selges kommunale boliger i flere av de større byene.
La oss se nærmere på politikken til storby kommunene fører og hvilke konsekvenser dette har fått over flere år. Det hele startet da husbanken ble omgjort til en bank for de som sliter på boligmarkedet og for sosial boligprosjektering.

Storby kommunen endret så søker gruppen til at kun de uten egenbolig kunne få søke, de med diagnoser og helse relaterte problemer, rusavhengige og innvandrere. Konsekvensene av å ikke la kommunale utleiepraksis være mer almen utleie er at en får flere inn i boligene med ulike belastninger og behov som kommunene ikke har råd til å dekke. Det resulterte i nærpoliti og bydelspoliti for å forebygge kriminalitet og være der for barn og unge.

Kommunene måtte også ha gående vakter i bomiljøene for å ro ned å trygge beboerne. Det som skjer er at barn har over mange år har måtte leve med belastningene i bomiljøene hos storby kommunene. Da er det alt fra sprøytespisser som ligger rundt om i ganger og ute arealer til politi utrykkinger og husbråk av dimmensjoner. Barn som vokser opp i de mest belastede områdene i storbyene har ikke godt av eller skal bo i sånne miljøer.

Innvandrere som få leie hos kommunene har fortrinnrett til å leie hos storby kommunene og går utenom den ordinære køen. Dette er urettferdig for de som ikke har innvandrer bakgrunn og er hjemløse. Når den kommunale boligmodellen er på denne måten, vil dette ikke kunne fungere i lengden. En sånn type praksis vil møte seg selv i døren og er lite velfungerende og integrerende.
Derfor må både den kommunale utleie praksisen endres og tildelingen forbedres.

Staten bør forby storby kommuner å ta utbytte fra inntektene til utleieboligene. Der bør også innføres et forbud imot å selge kommunale utleieboliger i all den tid der er kø av søkere og innvandre som vil ha boliger. Alt overskudd skal benyttes til kun å pusse opp og holde utleieboligene vedlike, forbedre bomiljøene og bygge nye utleieboliger. Det må bli slutt på kommunal politisk profitt jag overfor fattige leieboere i storby kommunene!

Kommunalt utleie bør også endres til å kalles for almene utleieboliger der alle kan søke å leie imot at en har en middels lav inntekt. Utleie praksisen bør gjeldes på tidsubestemt leietid og ingen kriterier utover vanlig lovgivning. Bomiljøene må tilpasses den enkeltes behov slik at barne familier ikke mikses med tyngre rusavhengie. Barne familier og eldre bør få leie i bomiljøer med park,reakreasjon og lekeområder.

Alle med ulike behov bør få det dekket og fulgt opp av helsepersonell og et bomiljø der helsebringende tiltak finnes, trening og mosjon, samt arbeidstrening og studier slik at alle får en lik mulighet til å komme seg opp og frem i livet. Bomiljøer uten aktiviteter er lite velfungerende slik de fremstår i dag, derfor bør tilbudene komme til den enkelte.

Ingen i utleieboligene skal kunne kastes ut i all den tid de leier hos det offentlige, men omplasseres til andre boliger. Det offentlige får bare mer utgifter med å kaste ut leieboere og ellers en større regning ved å nekte de bolig i anstrengte hospitsmiljøer. Det må bli slutt på å praktisere mennesklig forringelse og avstraffelse som ikke hjelper den enkelte som står uten bolig.

Mange "standard" leieavtaler kan være direkte lovstridige.

I Husleielovens § 1-2 sier: – Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her. Med andre ord så overstyrer husleielovgivningen en hver leieavtale på det punkt som setter leieboeren i vilkår som er mindre gunstige eller ikke er i tråd med lovens ord.

En ting er hva loven sier mens andre lover beskytter også leieboerne og de boligsøkende. Eks på leieavtaler som er ulovlige og i strid med § 1-2 er ved konsumprisindeks økes leien med 100%, mens KPI er på eks 0,5%. Ellers at husleien kan økes med kr 1000 pr år og leieren vedtar det i denne avtalen. Ellers at leier vedtar en ubetinget utkastelse, er også ulovlig. Utleierne forsøker seg på mye og uvitenhet hos partene skaper mye unødvendige konflikter.

Når det gjelder utenom lover som personvern, borettslagloven, lov om seksjonering og samt leiegårdsloven så slår også dette inn for boligsøkende og leieboerne.
De boligsøkende kan f eks nekte å oppgi person nummer i leieavtalen , det kan holde med fødesles dato og år. Mange krever dette ubetinget i de så kalte standardiserte leieavtalene.

Det er kun en utleier som kan kreve deg for kreditt sjekk selv om det er totalt unødvendig og det er utleiemegleren. Ingen andre utleiere har lov jemmel til å kreve dette! Hvem vil leie hos utleiemegleren for de kan avvise deg om du for noen år siden glemte å betale en regning i tide på helt andre ting. Man trenger ikke være en dårlig betaler om en har en anmerkning.

Om leiegården skal selges, så kan faktisk leieboerne kreve kommunal forkjøprett og dannet et borettslag i stedet for at utleier selger den videre med stor fortjeneste. Her kan kommunen bidra med lån og at boligene sikkres leieboerne. Salg er nødvendigvis ikke noen oppsigelsesgrunn.
Viste du at om utleier vil seksjonere ved salg, så har leieren forkjøpsrett med lavere takst. Les § 14 som omhandler dette.

Man skal være forsiktig med å under skrive leieavtaler med utvidet vedlikehold av boligen og der utleier krever depositum inn på sin egen konto. Det som ikke er lov er feil plasserte depositum, partene skal signere en særskilt konto i bank. Om en har plassert dette ulovlig kan en bo opp pengene før en flytter ut, ved å ikke betale husleie tilsvarende de månedene en har plassert på utleiers konto.

Leieboerne må også passe seg så de ikke havner i uføre og de tingene som mange sliter med er å eks reklamere for mangler før de holder tilbake husleie. Mange har lest og trodde at det var lov og holder tilbake leie i flere måneder før utleier reagerer med varsel om tvangsfravikelse (utkastelse).
Man må reklamere skriftlig til utleier så snart en oppdaget manglene og feil boligen måtte få i leietidene eller ved innflytting.

Notere ned og ta daterte bilder av manglende og det vil si at en tar bilder fra øyesyns avstand og nær bilder der en skriver ut både bildene og går inn i egenskaper for å skrive ut dateringen når bildet ble tatt. Så forfatter en et brev og henviser til lovgivningen og krever retting ved at man gir utleier rimelig tid til å sette igang retting. Om utleier drøyer kan en iverksette sanksjoner som tilbakeholdelse av husleie som da tilsvarer den forringelse av leieverdien mangelen omfatter.

Dette beste her er å få bistand fra oss i Leieboerforeningen Bergen til denne vurderingen og forfatte brev. Det er ikke sånn at en bare kan ta husleien en holder tilbake til å bruke som en vill for om utleier protesterer må en deponere den omtvistede leien. Man setter den på en konto og sende kvittering for andelen en holder tilbake til utleier hver måned til saken er avgjort i rettene eller det foreligger et forlik.

Leieboeren kan heller ikke bare flytte uten å varsle utleier ved å si opp og betaler ut oppsigelsestiden. Om som forutnevnt har sanksjoner i oppsigelsestiden kan en la være å betale leie om f eks depositumet er plassert på utleiers egen konto. Man bør varsle om dette til utleier slik at han er orientert om motregningen fordi en da regner depositumet som forskuddsleie som man har rett til å bo opp.

Om en lurer på noe her i denne sammenheng, kontakt oss pr telefon 55316500.

Hvordan utvikle en bedre struktur på å få flere til å eie i fra å leie bolig?

Det er mye snakk om startlån til bruk på å dekke opp egenandeler og boliglån og mange søker denne ordningen og setter seg selv i gjeld som er tung, stor og på lang tid. Det å sette mennesker med lav inntenkt i gjeld for at de skal kunne eie er på flere måter en uheldig utvikling for den gruppen er det for forutstigbart å betjene boliglån med varierende rente utvikling over lengre tid.

Så har vi også for få utleieboliger i de fleste kommuner, noe som går utover flere grupper, innvandrere, hjemløse i kø, barnefamilier i boligkø og arbeidsinnvandrere fra EU området.
Å tappe kommunene for utleieboliger fordi en skal få flere til eie er også ingen god lønsing på lengre sikt. Det tar tid å bygge kommunale utleieboliger og behovet er langt større i fremtiden enn tidligere forutsatt, så det å kaste langsiktige boliglån etter de med dårligs råd er mindre god løsning.

Det beste er at en freder de kommunale utleieboligene i all den tid det er kø og lang ventetid for søker gruppene som kan ha krav på denne type boliger. Om en så anvender prosjekter på annen type boliger i borettslag eller bygge prosjekter kan dette gi et bedre resultat overfor bolig delen.
Om en skal få leieboere til å eie med på en bedre løsning må en se på andre måter enn å pakke på de boliglån.

Eks om en bygger hus til de med lav inntekt og ulike behov, å må en finne en løsning som er velfungerende og med mindre risiko for den enkelte. Da er det bedre at en fouserer på hva de kan betjene i form av husleie og da la eks 40% av husleien gå til å betale ned på huset eller boligen.
Man kan med tiden øke prosent raten til 60 og 70% over tid slik at da setter en ikke leieboeren i gjeld.
Man kan da underveis om leieren av ulike årsaker ikke makter betjeningen gå tilbake til å leie.

Man kan på denne måten gi leieboere med lav inntekt mer trygghet og liten risiko for å settes i gjeld og i verstefall gjeldslaveri. Husleie nivået er høyt og rommer derfor bedre forutsettinger for en leie til eieform nå enn før. Startlån som ikke er noe annet enn boliggjeld, kan sette leierne i stor risiko fordi de ikke har den inntjeningsbasisen som mennesker som er i jobb. Å strekker et startlån fra 30 år til 50 år gir rom for langt mer uforutsigbare tider, der rentene kan sviner mye overtid.

De med lav inntekt vil være de som rammes først ved rente hopp og vil bli rammet hardest som gjeldslaveri som varer livet ut. De mister all økonomisk evne og vil få et verre resultat enn da startlånet ble påpakket en. Som leieboer blir en ingen gjeldslave og det forslaget til å gå fra leie til å eie er langt mer tryggt enn å utsette seg for gjeld. Starlån betyr at staten går inn for å eie de med lavest inntekt økonomisk, da dette er husbank finansiert om det er en god tanke i dagens samfunn kan diskuteres.

Hva er begrepet hushai og hva menes med det?

Ingen utleiere eller bolig oppkjøpere vil ha denne betegnelsen hushai som egentlig betyr at en er en grådig hus spekulant som utnytter leieboeren grovt eller bedriver oppkjøp av boliger med grådighet som motiv. Jeg har sett mange grådige og grove utleiere og boligoppkjøpere i min tid som representant for leieboerne. Jeg har også møtt rederlige,gode utleiere som som er rimelige og følge lov og rett når en leier ut og har boligoppkjøp som en investering og fortjeneste.

Endel utleiere sier klart at de ikke er noen hushai når de kontakter oss med en sak, mens saks dokumentene lyser av noe helt annet. Noen har ikke satt seg inn i lov og rett, ikke lest husleieloven eller bryr seg om den i det hele tatt. Leieprisen er som regel en markedspris de selv mener e den riktige leien. Det selv om boligen ikke holder noen god standard eller står i stil til leieprisen på noen måte, så betegnelsen overprising er inn under begrepet hushai.

Alle markeder har sitt prisnivå og leiemarkedet har det, men det bryr ikkje hushaien seg så mye om.
Selv om en avtalte en leiepris og signerte i leieavtalen en leiepris, så kommer de fort etter noen måneder eller ett år og skal ha noen hundrelapper eller tusenlapper mer i leie. Om leieboeren ser sin rett til å klage, så er hushaiene veldig snar, snar med å svare med en oppsigelse eller utkastelse.
Dette e min bolig, her bestemmer eg og sånn blir det ellers skal du ut!!

Husleieloven er ufravikelig på flere områder og det gjelder selve husleien som avtales. Og den kan ikke endres før leietiden er ute og ny avtale signeres, da etter 3 år eller 1 år for frittstående eneboliger hvor utleier bor i samme hus. Om en har en tidsubestemt leieavtale så gjelder gjengsleie § 4-3, der begge parene leier og utleier kan kreve det etter 2 år og 6 mnd av leietiden. Da med 6 mnd varsel slik at det blir 3 år i praksis til endring av leien. Konsumprisindeksen (KPI) gjelder da først etter 12 måneder og en må regne ut da på SSB.no (hovedindeksen). En skriftlig utregning må da vises til før en kan kreve leien justert etter KPI.

Det er svært krenkende for leieboerne å få oppleve sånne grådige utleiere, de føler seg uønsket og de vil helst også flytte for de orker ikkje bråk. Og dette vet hushaiene om også og utnytter dette til sin fordel. Oppsigelsen begrunnes ofte med at de skal bruke boligen selv eller til sine egne i husstanden. Og oppsigelsene er som oftes ikke rettgyldig eller følger formkravene i husleieloven, slik at leieboeren trenger ikke å påklage oppsigelsen engang.

Men gjør leieboerne det så begir det verste hushaiene seg til å skiftelås og sette leieboeren rett på gaten ved selvtekt uten lov og dom. De kommer til oss hulkende og gråtende, mange av disse føler de ikke vil tilbake, de har fått nok, mer enn nok av dårlig behandling. Noen få som ikke akspeterer dette havner hos namsmannen for igjen innsettelse, der de skifter lås og leieboeren flytter inn. Om utleieren har fått nye leieboere må de ut og utleieren får endel å erstatte i sånne saker.

Det er måten hushaiene opptrer på som skremmer leieboerne til å gi fra seg lovmessige rettigheter og gi opp hjemmet en leiet. Hva kan så gjøres med dette for her dreier det seg om holdninger en har overfor den andre part og det dreier seg om at utleiere ikke alltid forstår at de frasier seg disposisjonsretten ved utleie av bolig imot vederlag (Husleie). De forstår ikke at leieavtalen omhandler kun boligen og alt annet må en lage tilleggsavtaler om.

Problemstillingene på leiemarkedet er mange og utfordrende overfor hva som er rett og galt. Hushaiene skyr derfor dokumentasjon eller skriftlige avtaler utover leieavtalen, det er et typisk tegn. De lover gull og grønneskoger når en flytter inn og gnikker seg i hendene og leieforholdet ender med tragiske leieavslutninger. Eks hvorfor vil ikke hushaier ha bankgaranti fra NAV? (Nå er ikke alle hushaier som er imot denne garantien, kun et eksempel).

NAV er ingen part overfor utleier eller overfor leieforholdet. Derfor må en til Husleietvisteutvalget med krav og få dom i saken om en bor der de virker. Leieboere i dag må dokumentere alt de kan dokumentere i form av bilder og beviser om de skal vinne frem og det må utleierne også hos HTU (husleietvisteutvalget). Mange leieboere har ikke viten eller kunnskap om dette og må gi fra seg tusener av kroner som de kunne ha dokumentert seg ut av, det svir som bare det.

Derfor tynes mange leieboere over til å ta opp dyre huslån for de orker ikke opplevelsene de har med seg fra leiemarkedet som regel er det private utleiere som er de som opptrer i meste grad som hushaier. Leier en bolig skal en huske det at ta bilder før du flytter inn møblene eller overtar boligen og ta bilder daterte før du flytter ut fra boligen og skal levere nøkler. Dokumenter alle avtaler og unngå muntlige avtaler som binder en til arbeid på eiendommen som vedlikehold, utgifter til vedlikehold og redskaper.

Jeg kunne ha skrevet avhandlinger og bøker om tema hushaier eller grådige utleiere. Og jeg kan si mye godt om gode utleiere som følger,leser,setter seg inn i husleieloven, er rettferdige og rederlige.
Mangel på kunnskap om lov og rett gjør at en begår feil og tar feile avgjørelser og liker ikkje å miste ansikt er en ting, men når en leier ut en bolig med muggsopp og lekkasje i tak og vegger, så betyr leien mer enn å rett manglene. Da bedyrer en mer i retning av å gi leieboeren skylden for egen manglende vilje til å holde boligene vedlike når en får husleier.

Boligmarkedet er temmelig nervøst og forslagene går i to retninger.

Mens vi har partier som vil fjerne boligskatten, så har vi økonomer som ber om høyere boligskatt. Nå som boligmarkedet virker nervøst, så spår en mer rikdom og økende boligpriser hos SSB og meglerne. Leieboere blir politisk tynt både av private utleiere, så setter bankene opp krav om egen kaptial på kjøp av bolig. Mens de som soler seg uten å blunke er eiendomsmeglerne som ikke trenger å oppgi hvor mange som er å etterspør boliger eller sier så mye om en boble som tar i fra de jobben når få kjøper bolig.

Her er det mange påstander og noen mer fornuftige, om det hjelper i det heletatt. Det er et uttrykk som heter: En får ikke laget omelett uten å knuse noen egg!.
I disse tider er det totale bilde sånn at de som bor tryggest og kommer best ut av en boligkrise er de som leier bolig nå og framover. Om noen ber om flere boliger så kan jeg forstå at de frykter masse tvangssalg som havner på gjeldsordning, men da bør det bli utleieboliger og ikke eieboliger.

Les denne artikkelen

Om Norges Bank satte renten i null, så er det kun bankene som tjener på det og ingen andre. Om Norges Bank ber om en høyere bolig beskattning, så bør den ramme fortjenesten på salg av bolig og ikke slik den fungerer idag. Man bør kreve at eiendomsmeglere får en rapporteringsplikt med signatur fra boligsøkere for å avdekke etterspørselen. Idag bare en ringer å forhører seg så regner de det som etterspørsel. Boligbeskattningen bør også innføres på utleieboliger der en setter en innslagspunkt på en anstendig leiepris.

Det som må til for å lempe på boligpolitikkens fraværende fadeser over snart 30 år er å forebygge alle de tusen milliardene normenn har i samlet boliggjeld. Man bør innføre tilbud om offentlig gjeldsordning til alle som nå mister hus og hjem for antallet stiger allede i disse tider og det lenge før Hellas har gått konkurs og arbeidledigheten innen eksport og transport bransjen begynner å øke.
Norge stor foran økonomiske utfordringer som vi aldri tidligere har stått overfor om vi ikke klarer å snu markedene ut av EU.

EU generalen sine ord om vår boligpolitikk

Det er tragisk når både et folk og nasjoner går konurs

Leiemarkedet et svartmarked med ulovlige pengekrav.

Leieboerforeningen Bergen ser seg mektig lei på utleiere som krever leieboere for penger underbordet. Leiemarkedet er mer eller mindre et svartmarked satt i system der leieboerne nå er mer fanget og tvunget til å betale penge beløp rett opp i handen til utleier uten å få kvittering for det. Før i tiden med husleieregulering var der noen tilfeller det utleiere krevde penger for å signering av leieavtaler, men da kunne leieboerne nekte å gå videre til en mer seriøs utleier.

Nå skjer dette i løpende leieforhold og den frekkeste saken vi fikk inn handlet om en leieboer som måtte betale kontant kr 7000 hver måned uten å få kvittering. Da leieboerne med husleieloven i hand krevde en konto å betale til varslet utleier utkastelse. Han gikk da til namsmannen og fortalte at leieboeren lå fem måneder på ettrskudd med husleien. Fordi det ikke forelå noen kvittering ble utleiere trodd og leieboeren kastet ut med en regning på kr 40 000 etter seg.

Vi ser flere utleiere som bare legger på husleien uten lov 500 kr da eller kr 1000 og krever leieren dette tilbake blir de sagt opp. Leiemarkedet er blitt over flere år et svartmarked hvor det florerer med ulovlige penge krav og utleiere er utspekulert når de har boliger som er ulovlige eller for å unngå skatt på sin utleie. Da kreves ofte leieboere å betale kontant uten kvittering og blir forholdet merket av kommunen eller av leieboeren, blir de enkelt satt på gaten fordi det ikke er lov til å bo der. Utleieren bare leier ut på ny fordi kommunen følger ikke sakene opp eller har så gode sanksjoner på handen.

Det er ikke lovmessig enkelt å handtere denne type saker av hensyn til leieboerens mulighet til å ha et sted å bo og samtidig ta ut rettslige skritt imot utleier. Om noen trodde at husleiereguleringer skapte et svartmarked, så skaper en det enda verre uten husleieregulering. Leieboerne bli nå bundet til en leieavtale og kan ikke bare stikke av videre til andre utleiere. Slike saker som dette florerer det av på leiemarkedet og vi får stadig inn leieboere som må betale svart og krevd for ulovlige penge krav av utleier.

Universelle boliger vil skape mer fattigdom og forskjeller.

Nå skal alle boliger som bygges utvides med tanke på at om du engang havner i rullestol så slipper du kanskje å flytte hjemme i fra. Nå er det ikke så mange så blir så uheldig i grunnen for politisk brukes der penger på forebygging av ulykker både i arbeidslivet som på veiene.
Behovet for nye universelle boliger er mer eller mindre marginalt i forhold til at en krever at alle nye boliger skal ha denne utvidede utformingen.

Medisinsk blir en mer kunnskapsrik for å bedre og hjelpe flere til å kunne gå selv om den kroppslige bevegelses evnen skulle svikte.
Slik forskningen er nå vil vi om 10 til 15 år år være i mål slik at førligheten blir vesentlig bedre der en i dag ikke ser håp for bedring på dette feltet. Dette gjelder ryggmarg skader og utvikling av nervetråder fra hjernen til kroppsdeler.

Når noen er uheldig, må benytte seg av rullestol og har boliglån er det ikke sikkert at de makter å bo selv om det er plass nok. Årsaken til det er at de fleste blir 100% uføretrygdet og noen må igjennom attføring med en vesentlig lavere inntekt enn lønnen de hadde.
Om en eier egen bolig får en ikke bostøtte, mens leier en bolig har en bedre vilkår for å få bostøtte om en skulle bli avhenig av en universell bolig en gang i livet. Derved må flere ryggmargskadde med tilleggs skader flytte fra boliglånet sitt og hjemmet en hadde av økonomiske årsaker.

De rød grønne har gjort boligene våre til en bitter-søt økonomisk vare og fremmer stadig nye vedtak slik at en i en grad legger tilrette for at flere kan havne utenfor boligmarkedene i framtiden. Tenk hvor ille det må være for en som er 20 til 30 år er uheldig i trafikken og havner i rullestol. Vi vet hva ung ufør betyr og her skaper en en dobbelt tragedie selv med større rom for rullestol. Dette ser mer ut som en universell tragedie i dobbelt forstand økonomisk enn at samfunnet skal ivareta de som på ett eller annet vis er uheldige og ved tragiske hendelser skulle bli bevegelseshemmed.

Ellers blir det økonomisk vanskeligere for de funksjons friske som skal leie eller etablere seg i egen bolig. Man snakker mye om boligbobler og stive leiepriser, men så sper en på slik at økte byggekostnader føres over på de som skal inn på boligmarkedene ved å få seg noe nytt eller leie en ny bygget bolig. Det som kan skje er at selv med boligmangel, så vil de på boligjakt får det langt tøffere og lengre vei til egen bolig og må ta til takke med hospitser til en makter å betale prisen for å bo.

Det regjeringen egentlig sier er at en vill ha de som kjøper en ny bolig eller leier nybolig i framtiden skal bli boende for da slipper en å ligge på etterskudd offentlig bygging universelle boliger til denne målgruppen. Det virker vanskelig å nå mål med offentlige tiltak på dette feltet da endel må ta til takke ved å bo på eldresenter med rullestol. Offentlig svikt overføres til det private boligmarkedet det er et velkjent politisk fenomen som skaper uforutsigbare boligpriser.

Man ser også at en andel av de funksjonhemmede kan ha et behov for hjemme sykepleie og hjemmehjelp fordi en har tilleggskader eller ulike behov. På dette feltet får vi stadig meldinger i mediene om at foresatte ikke får betalt for strevet ved å hjelpe sine egne i en vanskelige livsfaser eller situasjon, dette fordi det offentlige ikke strekke til der heller. Så egentlig er det behovet for universelle boliger tilstedet om en vil at det offentlige skal ta seg av folks helse utfordringer og ikke belaste nær familie.

Kommunenes strevelser med å bygge nye kommunale utleieboliger vil gi de utenfor leiemarkedet som er hjemløs en dyrere utleiebolig enn på dagens pris nivå. Om det er boligsosialt kan en spørre om for egentlig bør en heller legge tilrette for å bygge nye boliger med lavere kostnader og til en lavere pris. Dette er hoderystende boligpolitikk fordi en overfører vanskene i flere retninger med denne ordningen og her de svakeste uten et hjem.

I enkelt saker kan dette sikkert forsvares med flere universelle boliger, men ikke at en skal pålegge at alle nye boliger skal bygges med universell utforming i forhold til en tilpasset prosent andel. Det er bedre en politisk tenker forebyggende og trygger farene i samfunnet og ved å gi mer penger til forskning sånn at førligheten kan styrkes i framtiden for de funksjonshemmede. Hadde en heller pålagt nye boliger kostnads besparrende tiltak ved å pålegge miljøvennlig energi kilder i alle nye boliger, hadde det vært langt mer kostnads besparende for bolig Norge.

Leieboerforeningen Bergen

Følges av 54 medlemmer.

Leieboerforeingen Bergen er et kompetansesenter for leieboere i hele landet.
Tilknyttet Norges Leieboerforening.
Kontor adresse: Lodin Leppsgt 2B, 3 etg. Mer om sonen

Origo Leieboerforeningen Bergen er en sone på Origo. Les mer
Annonse

Nye bilder