Viser arkivet for stikkord utleieboliger

Universelle boliger vil skape mer fattigdom og forskjeller.

Nå skal alle boliger som bygges utvides med tanke på at om du engang havner i rullestol så slipper du kanskje å flytte hjemme i fra. Nå er det ikke så mange så blir så uheldig i grunnen for politisk brukes der penger på forebygging av ulykker både i arbeidslivet som på veiene.
Behovet for nye universelle boliger er mer eller mindre marginalt i forhold til at en krever at alle nye boliger skal ha denne utvidede utformingen.

Medisinsk blir en mer kunnskapsrik for å bedre og hjelpe flere til å kunne gå selv om den kroppslige bevegelses evnen skulle svikte.
Slik forskningen er nå vil vi om 10 til 15 år år være i mål slik at førligheten blir vesentlig bedre der en i dag ikke ser håp for bedring på dette feltet. Dette gjelder ryggmarg skader og utvikling av nervetråder fra hjernen til kroppsdeler.

Når noen er uheldig, må benytte seg av rullestol og har boliglån er det ikke sikkert at de makter å bo selv om det er plass nok. Årsaken til det er at de fleste blir 100% uføretrygdet og noen må igjennom attføring med en vesentlig lavere inntekt enn lønnen de hadde.
Om en eier egen bolig får en ikke bostøtte, mens leier en bolig har en bedre vilkår for å få bostøtte om en skulle bli avhenig av en universell bolig en gang i livet. Derved må flere ryggmargskadde med tilleggs skader flytte fra boliglånet sitt og hjemmet en hadde av økonomiske årsaker.

De rød grønne har gjort boligene våre til en bitter-søt økonomisk vare og fremmer stadig nye vedtak slik at en i en grad legger tilrette for at flere kan havne utenfor boligmarkedene i framtiden. Tenk hvor ille det må være for en som er 20 til 30 år er uheldig i trafikken og havner i rullestol. Vi vet hva ung ufør betyr og her skaper en en dobbelt tragedie selv med større rom for rullestol. Dette ser mer ut som en universell tragedie i dobbelt forstand økonomisk enn at samfunnet skal ivareta de som på ett eller annet vis er uheldige og ved tragiske hendelser skulle bli bevegelseshemmed.

Ellers blir det økonomisk vanskeligere for de funksjons friske som skal leie eller etablere seg i egen bolig. Man snakker mye om boligbobler og stive leiepriser, men så sper en på slik at økte byggekostnader føres over på de som skal inn på boligmarkedene ved å få seg noe nytt eller leie en ny bygget bolig. Det som kan skje er at selv med boligmangel, så vil de på boligjakt får det langt tøffere og lengre vei til egen bolig og må ta til takke med hospitser til en makter å betale prisen for å bo.

Det regjeringen egentlig sier er at en vill ha de som kjøper en ny bolig eller leier nybolig i framtiden skal bli boende for da slipper en å ligge på etterskudd offentlig bygging universelle boliger til denne målgruppen. Det virker vanskelig å nå mål med offentlige tiltak på dette feltet da endel må ta til takke ved å bo på eldresenter med rullestol. Offentlig svikt overføres til det private boligmarkedet det er et velkjent politisk fenomen som skaper uforutsigbare boligpriser.

Man ser også at en andel av de funksjonhemmede kan ha et behov for hjemme sykepleie og hjemmehjelp fordi en har tilleggskader eller ulike behov. På dette feltet får vi stadig meldinger i mediene om at foresatte ikke får betalt for strevet ved å hjelpe sine egne i en vanskelige livsfaser eller situasjon, dette fordi det offentlige ikke strekke til der heller. Så egentlig er det behovet for universelle boliger tilstedet om en vil at det offentlige skal ta seg av folks helse utfordringer og ikke belaste nær familie.

Kommunenes strevelser med å bygge nye kommunale utleieboliger vil gi de utenfor leiemarkedet som er hjemløs en dyrere utleiebolig enn på dagens pris nivå. Om det er boligsosialt kan en spørre om for egentlig bør en heller legge tilrette for å bygge nye boliger med lavere kostnader og til en lavere pris. Dette er hoderystende boligpolitikk fordi en overfører vanskene i flere retninger med denne ordningen og her de svakeste uten et hjem.

I enkelt saker kan dette sikkert forsvares med flere universelle boliger, men ikke at en skal pålegge at alle nye boliger skal bygges med universell utforming i forhold til en tilpasset prosent andel. Det er bedre en politisk tenker forebyggende og trygger farene i samfunnet og ved å gi mer penger til forskning sånn at førligheten kan styrkes i framtiden for de funksjonshemmede. Hadde en heller pålagt nye boliger kostnads besparrende tiltak ved å pålegge miljøvennlig energi kilder i alle nye boliger, hadde det vært langt mer kostnads besparende for bolig Norge.

De hjemløse med rus relaterte behov går foran og blir mer prioritert.

I Norge har en satt en norm på i overkant av 6000 hjemløse borgere og det er kun de som på en eller annen måte lar seg registreres hos kommunene. Det enten i en kø eller på midlertidige tiltak. Antallet brukere på midlertidige tiltak blir ofte over flere måneder og tiden for noen nærmer seg ett år. Kommunene dekker da døgn leie som ligger på mellom 1000 og 2500 pr dag pr bruker.

De fleste midlertidige tiltak bor der mennesker som både er brukere og selgere av rusmidler og mange dør også av overdoser i den forbindelse. Når der selges kan en også forvente at der rekrutteres flere ut i rus relatert avhengighet. Når gruppen er økende med rus relaterte problemer i forhold til å være hjemløs blir dette mer prioritert enn overfor alle de som er hjemløs av økonomiske årsaker fordi de ikke har råd til å bo lengre.

Den manglende kunnskapen om hvor en kan søke støtteordninger må ta en del av skylden, mens der finnes de som av andre årsaker ikke har søkt om eks bostøtte eller sosialetaten om dekning av husleie. Det har seg med at hjemløse bor hos venner og kjente og flere der krever ikke noe for å hjelpe sine kjente og nære i en vanskelig situasjon.

Det er sånn at hos venner og slekt så stiller en opp på flere måter for å hjelpe når nøden er er og det viser ikke samfunnet eller sosialetaten hensyn til. Disse gruppene hjemløse skånes fra hospitser og vil også skånes fra å bo i boliger hvor der er bråkete bomiljø.
Der finnes eldre mennesker som ikke har råd til leiepris galoppen og må flytte til sine egne i familien. Det er ikke sånn at en automatisk for en eldrebolig i en sånn situasjon for også der blir en ikke så godt prioritert når de måler helse og behov for bolig.

Selv Husbanken er blitt mer en bank for de med rus relaterte problemer og er uten egen bolig. Det er sånn at der koster resurser og det tar lang tid før en de tyngste gruppene er tilbake i egen bolig. Og når en tillater bruk av rus som er ulovlig og tillater disse å selge på huset, kan en mer eller mindre gi opp å få de tilbake i samfunnet.
Det viktigste samfunnet kan stille opp med for å forebygge hjemløshet og stoppe utviklingen der flere havner utenfor boligmarkedene er å føre en politikk som gir både leieboere og de som ønsker å etablere seg rimelige boliger og bedre vilkår.

Der finnes ikke rimelige utleieboliger pga stor prisvekst og manglende økonomisk bæreevne hos leieboerne. Bostøtten i seg selv er prisdrivende fordi den gir mottakerne økt kjøpekraft slik at en midlertidig klarer seg bedre. Leieprisene på leiemarkedet er og har over tid vært uoversiktlig fordi leiene spriker for lignende husrom. De som skifter bolig står i fare for å ikke ha råd til å leie lengre og må ut av pressområder for å kunne bo. Derfor må enten bostøttens utgiftstak økes med minst to tusen kroner og ellers må en øke tilskuddet i de største byene for at leiemarkedet skal virke mer velfungerende. De hjemløse uten rus relaterte problemer som i en stor grad utgjør de store mørketallene kan en fort få tilbake i bolig ved å bygge rimelige utleieboliger i offentlig regi.

Den gruppen har ikke andre behov enn å få en bolig de kan med økonomiske tilskudd kunne finne botrygghet. Men så spørs det om kommunene og det offentlige seg klarer og makter å gjøre sine bomiljøer trygge, uten husbråk, politi utrykking og få bort utryggheten for å bo?
Så lang og over mange år har ikke kommunene klart dette eller makter dette, slik at det blir en bremsekloss overfor de hjemløse som ikke tørr eller våger å bo i et anstrengt bomiljø. Dette er en skremmende utvikling slik at en kan spørre om kommunene makter å handtere sine utfordringer eller om staten skal drifte offentlig utleievirksomheter.