Viser arkivet for stikkord hjemløs

Registrering av hjemløse har store svakheter med seg.

Om en skal se på dagens ordning så regner en antallet til ca " 6000 UFB’ere" på landsbasis. Så må en fast slå begrepene på hvem som faller inn under begrepet hjemløs.
Og det er følgende: Personer som ikke disponerer egen eller leid bolig, men er henvist til tilfeldige eller midlertidige boalternativ, samt personer som ikke har noe ordnet oppholdssted for kommende natt.

Til de bostedsløse regnes således personer som bor på institusjoner, hospits eller lignende som
-ikke har noe bosted ved en eventuell utskrivelse,
-utskrivelsen sannsynligvis vil finne sted om to måneder eller mindre.
Som bostedsløs regnes også de personer som bor hos slektninger, venner eller bekjente.

Om en ser på bo tilbud så er det lange køer og lang vente tid ved kommunene og da spesielt storby kommunene. Praksisen ved boligkontorene og der de tildeler boliger er noe forskjellig fra kommune til kommune. De fleste storby kommuner forsøker å begrense mobiliteten til de hjemløse ved å flytte fra kommune til kommune.

Det er en stor svakhet for da begrenser en også de svakeste muligheter til å etablere seg på en plass hvor tilgangen på jobb kan være større enn i mindre kommuner. I storbyene er også støtteordningene som bostøtte og annen støtte høyere enn i mindre kommuner. Flere storby kommuner opererer med eks vis 12 mnd karantene for å søke kommunal utleiebolig. Når det er sånn så må en også på en annen side si at det å bli hjemløs kan en bli også hos de mindre kommuner, så det er intet unntak. Det er også stigmatiserende at de uten bolig ikke kan få bo og flytte på seg til der de kan mene at mulighetene er bedre enn i sin hjem kommune. For dette kan tolkes at kommunene ikke liker flytting av “sosiale utgifter” mellom kommunene.

Storby kommunene har dels dårlig vedlikeholdsbudsjett og utleieboligene forfaller, noe som også er kjent gjennom mediene. Nå krever kommunene markeds leier med unntak av noen få kommuner som kun krever inn kostnadsbasert leie. Så de fattigste vi har rundt om i kommunene finansierer det meste og overskuddet kan let havne inn i kommune kassen enn til oppussing og vedlikehold.

Her litt om søker kriteriene som er vanlig i storbyene:

Kriterier og vilkår

Kommunen vil vurdere hva slags type bistand den enkelte har behov for og hvilke alternativer som finnes.

I tillegg må du oppfylle minst et av følgende kriterier:

Være uten selvstendig bolig
Bo på tidsbegrenset leiekontrakt uten rett til fornyelse, og det er mindre enn 6 måneder igjen av leietiden
På grunn av sykdom eller andre sosiale problemer ha behov for endring av nåværende boforhold
Bo i en bolig som er erklært helsefarlig.
Krav til botid: Du må ha bodd i kommunen det siste året. Her kreves der ulikt, noen storbyer krever to års bo tid i kommunen.
Det er også et vilkår at du må ha fylt 18 år
Har du blitt kastet ut av en kommunal bolig, gjelder 1 års karantenetid før du kan søke på nytt.

Kommentarer

Nå er det sånn at en trenger ikke være uten selvstendig bolig for å søke, mens når en søker blir det oftest et krav. Søkers mulighet til å bevise at boligen er helse farlig må helst være dokumentert eller så pass at en har en rettslig dom i handen for å søke.
Om en klient eller søker av bolig flytter til en storby kommune må en helst ha bodd på gaten eller midlertidig privat i 12 mnd. Og er storby kommunens husleier for høye og mer enn en klarer å betjene havner en fort på gaten og må da leve der i ett år der som straff. Dette er uholdbart uansett om det skulle gjelde andre med lav bo evne eller med ulike behov.

I tillegg til ovennevnte kriterier, gjelder også en øvre inntektsgrense. Dersom husstandens inntekt overstiger denne grensen oppfylles ikke kriteriet for å få tildelt en kommunal utleiebolig. Dersom du skylder husleie for tidligere kommunal leilighet må dette ordnes opp i før ny søknad blir behandlet. Har du lån i kommunene som er misligholdt, må det her være kommet til en nedbetalings avtale før søknaden behandles.

Inntektsgrenser basert på brutto årsinntekt.
Om en har en inntekt som er for høy blir en fort henvist til det private leiemarkedet. Så det lønner seg ikke å tjene penger eller gå i jobb om en leier hos kommunen. Der passer en best inn som bostøtte mottaker som også storby kommunen tar til seg og rett inn i by kassen.

Pris for tjenesten

Tjenesten er gratis.
Brosjyrer, dokumenter, kart og lignende.

Kommentar

Kommunen presiser her at de tar ikke “penger under bordet” for at en fattig søker skal måtte på tross av å ha falt utenfor leiemarkedet måtte søke utleiebolig i et stort sett belastet bomiljø.

Du fyller ut kommunen søknadsskjema, og sender/leverer dette til saksbehandler. Det er viktig at alle opplysninger dokumenteres. Feks. inntekt, sykdom, dagens leiekontrakt m.m.

Søknader som ikke inneholder nødvendig dokumentasjon vil ikke ferdigbehandles. Så her må en ha resurser og krefter til å få frem alle opplysninger og vite hvor en ha dokumentasjon. Mange mangler dette dessverre og blir evig utenfor køen.

Dersom søknaden blir innvilget, betyr det at du slipper inn i boligkøen.

Kommentar.

Man får ikke bolig, men plass i en kø på inntil 2 år eller mer. Så hva er vitsen? Hvem vil søke om å få stå i en kø etter noe så elementært som et hjem? Man må søke på nytt for ellers faller en ut av køen og igjennom samme regimet på nytt etter en tid. Og ellers må en dokumentere seg selv inn til beinet og la kommunen hente personlige opplysninger i tillegg. Dette er en belastning for hjemløse søkere.

Dette skaper i grunnen bare en ting at en frastøter seg de søker gruppene en ønsker å nå og registrere som hjemløs. Dette skaper også store mørke tall og en kan like godt anta at vi har i overkant av 12 000 hjemløs i Norge.