Viser arkivet for stikkord boliglån

Gjedrem med sin siste advarsel som banksjef i Norges Bank.

Les dette

Gjedrem sin siste bønn handler om boligpolitikk og han er bekymret over husholdningenes gjeld og usikker gjelds situasjon.

Han sier: De høye boligprisene og husholdningenes høye gjeldsgrad kan være et problem for den finansielle stabiliteten her i landet, mener sentralbanksjef Svein Gjedrem.

Dette er en advarsel også fra internasjonale økonomer, mens vi her hjemme bare girer opp både boligpriser og gjeldsutgiftene til husholdningene og risikoen er som en tikkende gjeldsbombe.
Havner Norge i en krise som europeiske land har vi fort 1 million som gjeldslaver og bostedsløs.

Nå er vi ikke der som i 1988 – 1992 da bankene gikk nesten konkurs og boliger gikk på tvangssalg over en lav sko. Renten lå den gang på i overkant av 17%, mens dagens husholdninger tåler ikke mer enn 7% til 9% før husholdningene må leie i stedet.

Leiemarkedet i Norge er så lite at de fleste antakelig må bo på gaten og belage seg på gjeldsordning resten av sin leve tid i verstefall. For å si det enkelt Norge vil kollapse totalt og fatalt ved neste boligkrise fordi en ikke tar høyde for eller har sikkerhets marginer som kan stoppe neste gang økonomien rakner internasjonalt og nasjonalt. Arbeid til alle kan til en viss grad virke betryggende, men ikke når arbeidplasser går tapt og ledigheten samtidig er oppadgående som sentralbank sjefen også vil mene.

Når eier man bolig og hva er gunstig?

De norske boligmarkeder er egentlig sånn at kun toppen 30% er eiere i ordets rette forstand. Ingen blir bolig eiere av å ta opp et lån etter å ha leiet bolig. Det er naivt å tro at en eier egen bolig ved å ta det hele på å låne seg til bolig. Ikke en eneste Normann eier sin egen bolig før hver krone er nedbetalt til banken, først da kan en påberope seg som en ekte boligeier.

I det norske samfunn har en vendt seg til avbetalings metoder for å få seg bolig og en har av den grunn angrepet alle avgifter,skatter og ført fokus på en lavest mulig rente.
Vi vet at når staten og når det går godt i samfunnet må regjeringene føre stramme budsjetter, mens en løser opp dette når det er litt tøffere perioder. Kommunene får da mindre når en må stramme inn og da løser en det politisk lokalt i de fleste områder dette ved å øke boligbeskatningen.

Populismen i dette er at politisk må en velge ulike løsninger ut fra politisk ledelse i byene og da er det lite populært for folket at en legger på boligskatten. I gode tider tåler folk flest en forhøyelse av boligskatten, men ikke i dårligere tider. Så derfor kan en se på boligbeskatningen som en regulerings verktøy og en ekstra slant i kommune kassen når regjeringen strammer inn.

Nå kan en merke at finanspolitikken hos de fleste regjeringer bygger på stramme budsjetter og hvor en er livredde for rente økninger. Regjeringene vet at i Norge har en et sted mellom 1,5 og 2 millioner som har tung lang gjeld og skal betale avdrag og renter til banken for å bo. Om det er mer gunstig enn å leie må jeg henvise til foregående innlegg om de katastrofale risk en tar når verden ikke går noens vei og rentene øker dramatisk til nye høyder.

Hva å til for å kunne trygge boligmarkedenes prisutvikling og manglende konsekvensutredninger? Vi lever i et land hvor en ikke har dokumenterbare målinger overfor antallet hjemløse borgere og vi har heller ikke gode nok forståelse over at bo trygghet handler om rimelige boliger og ikke dyrest mulige bolig typer.

Bolig er det mest elementære i et samfunn og viktig for oss alle å ha for å kunne leve godt og vel. Men hva er det vi egentlig gjør bolig begrepet til når en ikke i et rikt land som Norge ikke kan begynne å registrere alle de hjemløse som av forståelige grunner ikke vil stå i en kommunal kø som ikke har boliger eller bo på hospitser som er sterkt belastet.