Viser arkivet for februar, 2013

Mange "standard" leieavtaler kan være direkte lovstridige.

I Husleielovens § 1-2 sier: – Det kan ikke avtales eller gjøres gjeldende vilkår som er mindre gunstige for leieren enn det som følger av bestemmelsene i loven her. Med andre ord så overstyrer husleielovgivningen en hver leieavtale på det punkt som setter leieboeren i vilkår som er mindre gunstige eller ikke er i tråd med lovens ord.

En ting er hva loven sier mens andre lover beskytter også leieboerne og de boligsøkende. Eks på leieavtaler som er ulovlige og i strid med § 1-2 er ved konsumprisindeks økes leien med 100%, mens KPI er på eks 0,5%. Ellers at husleien kan økes med kr 1000 pr år og leieren vedtar det i denne avtalen. Ellers at leier vedtar en ubetinget utkastelse, er også ulovlig. Utleierne forsøker seg på mye og uvitenhet hos partene skaper mye unødvendige konflikter.

Når det gjelder utenom lover som personvern, borettslagloven, lov om seksjonering og samt leiegårdsloven så slår også dette inn for boligsøkende og leieboerne.
De boligsøkende kan f eks nekte å oppgi person nummer i leieavtalen , det kan holde med fødesles dato og år. Mange krever dette ubetinget i de så kalte standardiserte leieavtalene.

Det er kun en utleier som kan kreve deg for kreditt sjekk selv om det er totalt unødvendig og det er utleiemegleren. Ingen andre utleiere har lov jemmel til å kreve dette! Hvem vil leie hos utleiemegleren for de kan avvise deg om du for noen år siden glemte å betale en regning i tide på helt andre ting. Man trenger ikke være en dårlig betaler om en har en anmerkning.

Om leiegården skal selges, så kan faktisk leieboerne kreve kommunal forkjøprett og dannet et borettslag i stedet for at utleier selger den videre med stor fortjeneste. Her kan kommunen bidra med lån og at boligene sikkres leieboerne. Salg er nødvendigvis ikke noen oppsigelsesgrunn.
Viste du at om utleier vil seksjonere ved salg, så har leieren forkjøpsrett med lavere takst. Les § 14 som omhandler dette.

Man skal være forsiktig med å under skrive leieavtaler med utvidet vedlikehold av boligen og der utleier krever depositum inn på sin egen konto. Det som ikke er lov er feil plasserte depositum, partene skal signere en særskilt konto i bank. Om en har plassert dette ulovlig kan en bo opp pengene før en flytter ut, ved å ikke betale husleie tilsvarende de månedene en har plassert på utleiers konto.

Leieboerne må også passe seg så de ikke havner i uføre og de tingene som mange sliter med er å eks reklamere for mangler før de holder tilbake husleie. Mange har lest og trodde at det var lov og holder tilbake leie i flere måneder før utleier reagerer med varsel om tvangsfravikelse (utkastelse).
Man må reklamere skriftlig til utleier så snart en oppdaget manglene og feil boligen måtte få i leietidene eller ved innflytting.

Notere ned og ta daterte bilder av manglende og det vil si at en tar bilder fra øyesyns avstand og nær bilder der en skriver ut både bildene og går inn i egenskaper for å skrive ut dateringen når bildet ble tatt. Så forfatter en et brev og henviser til lovgivningen og krever retting ved at man gir utleier rimelig tid til å sette igang retting. Om utleier drøyer kan en iverksette sanksjoner som tilbakeholdelse av husleie som da tilsvarer den forringelse av leieverdien mangelen omfatter.

Dette beste her er å få bistand fra oss i Leieboerforeningen Bergen til denne vurderingen og forfatte brev. Det er ikke sånn at en bare kan ta husleien en holder tilbake til å bruke som en vill for om utleier protesterer må en deponere den omtvistede leien. Man setter den på en konto og sende kvittering for andelen en holder tilbake til utleier hver måned til saken er avgjort i rettene eller det foreligger et forlik.

Leieboeren kan heller ikke bare flytte uten å varsle utleier ved å si opp og betaler ut oppsigelsestiden. Om som forutnevnt har sanksjoner i oppsigelsestiden kan en la være å betale leie om f eks depositumet er plassert på utleiers egen konto. Man bør varsle om dette til utleier slik at han er orientert om motregningen fordi en da regner depositumet som forskuddsleie som man har rett til å bo opp.

Om en lurer på noe her i denne sammenheng, kontakt oss pr telefon 55316500.

Hvordan utvikle en bedre struktur på å få flere til å eie i fra å leie bolig?

Det er mye snakk om startlån til bruk på å dekke opp egenandeler og boliglån og mange søker denne ordningen og setter seg selv i gjeld som er tung, stor og på lang tid. Det å sette mennesker med lav inntenkt i gjeld for at de skal kunne eie er på flere måter en uheldig utvikling for den gruppen er det for forutstigbart å betjene boliglån med varierende rente utvikling over lengre tid.

Så har vi også for få utleieboliger i de fleste kommuner, noe som går utover flere grupper, innvandrere, hjemløse i kø, barnefamilier i boligkø og arbeidsinnvandrere fra EU området.
Å tappe kommunene for utleieboliger fordi en skal få flere til eie er også ingen god lønsing på lengre sikt. Det tar tid å bygge kommunale utleieboliger og behovet er langt større i fremtiden enn tidligere forutsatt, så det å kaste langsiktige boliglån etter de med dårligs råd er mindre god løsning.

Det beste er at en freder de kommunale utleieboligene i all den tid det er kø og lang ventetid for søker gruppene som kan ha krav på denne type boliger. Om en så anvender prosjekter på annen type boliger i borettslag eller bygge prosjekter kan dette gi et bedre resultat overfor bolig delen.
Om en skal få leieboere til å eie med på en bedre løsning må en se på andre måter enn å pakke på de boliglån.

Eks om en bygger hus til de med lav inntekt og ulike behov, å må en finne en løsning som er velfungerende og med mindre risiko for den enkelte. Da er det bedre at en fouserer på hva de kan betjene i form av husleie og da la eks 40% av husleien gå til å betale ned på huset eller boligen.
Man kan med tiden øke prosent raten til 60 og 70% over tid slik at da setter en ikke leieboeren i gjeld.
Man kan da underveis om leieren av ulike årsaker ikke makter betjeningen gå tilbake til å leie.

Man kan på denne måten gi leieboere med lav inntekt mer trygghet og liten risiko for å settes i gjeld og i verstefall gjeldslaveri. Husleie nivået er høyt og rommer derfor bedre forutsettinger for en leie til eieform nå enn før. Startlån som ikke er noe annet enn boliggjeld, kan sette leierne i stor risiko fordi de ikke har den inntjeningsbasisen som mennesker som er i jobb. Å strekker et startlån fra 30 år til 50 år gir rom for langt mer uforutsigbare tider, der rentene kan sviner mye overtid.

De med lav inntekt vil være de som rammes først ved rente hopp og vil bli rammet hardest som gjeldslaveri som varer livet ut. De mister all økonomisk evne og vil få et verre resultat enn da startlånet ble påpakket en. Som leieboer blir en ingen gjeldslave og det forslaget til å gå fra leie til å eie er langt mer tryggt enn å utsette seg for gjeld. Starlån betyr at staten går inn for å eie de med lavest inntekt økonomisk, da dette er husbank finansiert om det er en god tanke i dagens samfunn kan diskuteres.