Viser arkivet for mai, 2010

Fattigdom skaper kriminalitet og svekker barns oppvekst.

Det er ikke til å komme i fra at uansett hvor en ferdes i verden gir fattigdommen grobunn for kriminalitet og rus relaterte problemer. Når fattigdommen øker og flere sliter med lavere inntekter så skaper det press på beboerne og levestandarden svekkes. Barn som vokser opp i miljøer hvor fattigdommen rår blir utsatt for en uheldig oppvekst som igjen skaper gjeng mentalitet og vold under oppveksten.

Nå er det ikke boligene i seg selv som skaper kriminalitet eller påvirker bomiljøene, men hvordan menneskene har det der de bor. Hvordan kommuner legger forholdene til rette eller ikke gjør det er avgjørende for hvordan et bomiljø blir i framtiden. Et hoved problem er nok fattigdom og det har med inntekter og utgifter å gjøre for beboerne. Stigmatiserende er å det å være fattig å slite med stive kommunale husleier.

Det er ingen tvil om at markeds tilpassede husleier skaper fattigdom hos de som har minst inntekt og det skaper ringvirkninger. Storby kommunene har ennå ikke lært at en skal ikke tjene penger på de som ikke har noe å leve av eller noen inntekt. Fattige foreldre berører barna i oppveksten og det skaper fustrasjon hos unger som ikke får det andre har, eller må akseptere å gå med sko med hull eller slitte klær.

At det nå ønskes natteravnere på dag tid ved slettebakken skole er et resultat av en kynisk fattigdomskapende politikk og vannstyring ved utplassering av beboere i området. Om en ser på beboer sammensettingen på flere steder hvor kommunen har utleieboliger, så mikser en mennesker,familier og eldre sammen som ikke passer i sammen. De med rus relaterte problemer skal ha bolig på lik linje med andre, men det er ikke sikkert at naboen som er en 75 år gammel dame orker husbråket som kan følge med i perioder.

Det er heller ikke sikkert at familien med barn trives å leke hvor sprøytespisser flyter rundt om i gangene eller på gressplenen. Barna blir også sikkert redde når de til stadighet møter en eller flere som har ruset seg og ikke kan ta vare på seg selv. Selv de med psykiske lidelser kan ha store vansker å bo under ustabile forhold og derfor må den kommunale utleiepolitikken endres totalt. Om ikke vil vi få utvikling av ustabile boligområder hvor kriminalitet,vold og gjenger utvilker seg.

Leieboerforeningen Bergen var imot at nær-politiet ble flyttet fra Landås til Løvstakken for nå trengs dette forebyggende politi tiltaket på begge plasser. Vi ber nå kommunen om å skape gode bomiljøer tilpasset beboer grupper hvor de med rus relaterte problemer får tilsyn, hjelp og oppfølging, hvor barn kan føle seg trygge i oppveksten og hvor eldre mennesker kan føle ro og rekreasjon i nærmiljøet. Så bør en ta tak å fjerne fattigdommen som rår hos de med minst inntekt som engang var hjemløs og fikk en kommunal utleiebolig.

Kommunale leieboere og husleie fastsettelse.

Bergen Bolig og Byfornyelse har 2906 utleieboliger som leies ut til de svakeststilte med en lav inntekt. Og kommunen krever da markedsleie fra sine leieboere og har gjort dette over 10 år.
Når kommunen hvert tredje år fastsetter husleie hos leieboerne har de egne takstmenn ansatt som gjør den jobben. Når disse kommer på besøk blir leieboerne redd for hva som skjer med husleien.
Det er ikke små beløp som kreves når de setter opp husleiene til de svakeststilte, det kan dreie seg om 20 -30% økning og det er tungt for denne gruppen leieboere å bære.

Selv bostøtten verner ikke disse husleieøkningene godt nok slik at leieboerne får det tøffere økonomisk. De frykter for å bli kastet ut pga husleiene som tilstadighet øker.
Nå ligger husleie hos kommunen så pass høyt at det topper seg økonomisk for leieboerne å kunne betjene leien. Selv private utleiere holder en lavere leie og boliger i bedre stand enn hos kommunen.
Årsaken til dette er at BBB og Boligetaten har store kostnader og en stor organisasjon som leieboerne skal dekke. Dette faller for sin egen urimelighet og er uetisk.
Leieboerforeningen Bergen mener at det er påtide at husleiene fastsettes kun etter en kostnads basert leie som Trondheim Kommune gjør. Det er totalt urimelig at en skal tjene penger på de fattigste leieboerne og de med lavest råd.

Derfor krever vi nå at byråden tar opp saken i bystyret og fastsetter en ny husleie som baserer seg kun på å dekke kostnader overfor drift. Det vil bidra til å dempe kostnadene både hos BBB og Boligetaten samtidig som husleiene blir mer overkommelig for leieboerene.
Blir kostnadene er mindre er det også et bedre utgangspunkt for kommunen å bygge flere utleieboliger slik at en kan få ned antallet hjemløse i byen. V får stadig klager fra leieboere i kommunen på at takstmennene ikke tar hensyn til utbedringer som leieboerne selv har påkostet boligen.
Det gjør at beboerne ikke ser seg tjent med å holde boligene vedlike og at vedlikeholdsutgiftene hos BBB blir større. Det er påtide at politikerne griper fatt i problemstillingen og får gjort noe med leiefastsettingen og gir leieboerne mer trygghet.

Norges Bank har helt rett: Det må en boligkrise til før en våkner!

Norsk boligpolitikk er totalt ute å kjøre i måten en ikke lovregulerer og hvordan en beskatter eie i forhold til leieboere, de som ikke eier. Man skaper en underklasse fordi en de som ikke eier eller har råd til bolig, lever på bekostning av de som har og eier bolig. Det er utrolig at i Norge med en regjering med en mer sosialpolitisk profil skaper så store forskjeller på boligmarkedene og farene som lurer enser en nesten ikke.

Leieboerforeningen Bergen har sagt det samme som Gjedrem og vi er lei av å gjenta oss sjøl fordi prisvekst på bolig enten en eier eller leier ikke blir lovregulert godt nok. Det gjelder beskatnings innslag og det gjelder måten en jager opp prisene på bolig. Bankene fungere som bukken med havresekken hvor en bedriver med utlån i en avdeling og salg av boliger i den andre. Her må en også si at det er rart at bagatelliseringen skal få mer gehør enn de advarsler som skaper store konsekvenser for boligpolitikken.

Økonomien i andre land er sviktende og flere land har opplevd en skikkelig boligkrise, mens Norge slapp unna fordi vi har en lavere arbeidsledighet enn andre land. Nå når neste bølge der børsene faller kommer og ledigheten øker, så er det ikke så sikkert at Norge slipper unna en boligkrise for den kan bli tøff og ramme mange hardt. Hjemløsheten er oppadgående i Norge fordi vi har ikke rimelige boliger nok til de vanskeligstilte. USA lider av samme problemstilling som Norge på det feltet, men der må bankene bære gjelden om boliglånet ikke kan betjenes lengre.

I USA hadde vi under den forrige bølgen med børs nedgang og økende ledighet, millioner hjemløse i teltleire rundt om i sydstatsbyene. Norge må nok oppleve en lignende krise med flere tusener av hjemløse før en politisk våkner på storting og regjering. Den på 80 og 90 tallet var temmelig hard og rammet tusener som i 10 – 20 år levde i fattigdom på gjeldsordninger. Jeg tror det blir mye verre om Norge får noe lignende nå som dengang fordi veksten som er skapt har ingen fallskjerm eller regulerende tiltak.

Vår boligpolitikk overfor måten en beskatter og subsisdierer eiebolig på og imåten ikke lovregulerer og måten en lar markedene jage opp prisvekster skaper forskjeller og klasseskille samfunn. En kan nesten si at det er farlig å sitte med stor gjeld i Norge fordi en har ingen sikkerhet når økonomien rammes,ledigheten øker og landet er i krise. De forebyggende lovreguleringer og beskattningsmedtoder uteblir og når krisen kommer tror jeg neppe på at finansministerens bankkort hjelper så mye.

Gjedrem sier: – Det dreier seg om en subsidiering av norske boligeiere, på bekostning av dem som ikke eier. Resultatet blir nye generasjoner av nordmenn som får oppleve sin boligboble, slik vi opplevde både på 80- og 90-tallet.

Gjedrem sier også at lovgivningen gir en urimelig stor fordel til boligeierne, som både har lav beskatning på selve boligen, og i tillegg får skattefradrag for renteutgifter.

Hovedårsaken er også: – Veksten i boligpriser de to siste tiårene har også vært sterk sammenlignet med land hvor boligbobler nå har bristet.

Les mer her