Kommunalutleieboliger - dårlige bomiljøer - politisk profittjag.

Det er på tide at en ser mer inngående på den utleie praksis storby kommunene utøver overfor kommunens leieboere. I flere år har vi i Leieboerforeningene kritisert kommunene for både manglende vedlikehold, for å ta ut overskuddet til bykassene og for å selge utleieboligene.
Det er en lang kø med hjemløse som kan tenke seg å leie i storbyene og står i en evig venteliste hos kommunene.

Dette er vel på tross av at den som venter vet at boligene har en dels lav standard, bomiljøene er delvis problematiske og at der selges kommunale boliger i flere av de større byene.
La oss se nærmere på politikken til storby kommunene fører og hvilke konsekvenser dette har fått over flere år. Det hele startet da husbanken ble omgjort til en bank for de som sliter på boligmarkedet og for sosial boligprosjektering.

Storby kommunen endret så søker gruppen til at kun de uten egenbolig kunne få søke, de med diagnoser og helse relaterte problemer, rusavhengige og innvandrere. Konsekvensene av å ikke la kommunale utleiepraksis være mer almen utleie er at en får flere inn i boligene med ulike belastninger og behov som kommunene ikke har råd til å dekke. Det resulterte i nærpoliti og bydelspoliti for å forebygge kriminalitet og være der for barn og unge.

Kommunene måtte også ha gående vakter i bomiljøene for å ro ned å trygge beboerne. Det som skjer er at barn har over mange år har måtte leve med belastningene i bomiljøene hos storby kommunene. Da er det alt fra sprøytespisser som ligger rundt om i ganger og ute arealer til politi utrykkinger og husbråk av dimmensjoner. Barn som vokser opp i de mest belastede områdene i storbyene har ikke godt av eller skal bo i sånne miljøer.

Innvandrere som få leie hos kommunene har fortrinnrett til å leie hos storby kommunene og går utenom den ordinære køen. Dette er urettferdig for de som ikke har innvandrer bakgrunn og er hjemløse. Når den kommunale boligmodellen er på denne måten, vil dette ikke kunne fungere i lengden. En sånn type praksis vil møte seg selv i døren og er lite velfungerende og integrerende.
Derfor må både den kommunale utleie praksisen endres og tildelingen forbedres.

Staten bør forby storby kommuner å ta utbytte fra inntektene til utleieboligene. Der bør også innføres et forbud imot å selge kommunale utleieboliger i all den tid der er kø av søkere og innvandre som vil ha boliger. Alt overskudd skal benyttes til kun å pusse opp og holde utleieboligene vedlike, forbedre bomiljøene og bygge nye utleieboliger. Det må bli slutt på kommunal politisk profitt jag overfor fattige leieboere i storby kommunene!

Kommunalt utleie bør også endres til å kalles for almene utleieboliger der alle kan søke å leie imot at en har en middels lav inntekt. Utleie praksisen bør gjeldes på tidsubestemt leietid og ingen kriterier utover vanlig lovgivning. Bomiljøene må tilpasses den enkeltes behov slik at barne familier ikke mikses med tyngre rusavhengie. Barne familier og eldre bør få leie i bomiljøer med park,reakreasjon og lekeområder.

Alle med ulike behov bør få det dekket og fulgt opp av helsepersonell og et bomiljø der helsebringende tiltak finnes, trening og mosjon, samt arbeidstrening og studier slik at alle får en lik mulighet til å komme seg opp og frem i livet. Bomiljøer uten aktiviteter er lite velfungerende slik de fremstår i dag, derfor bør tilbudene komme til den enkelte.

Ingen i utleieboligene skal kunne kastes ut i all den tid de leier hos det offentlige, men omplasseres til andre boliger. Det offentlige får bare mer utgifter med å kaste ut leieboere og ellers en større regning ved å nekte de bolig i anstrengte hospitsmiljøer. Det må bli slutt på å praktisere mennesklig forringelse og avstraffelse som ikke hjelper den enkelte som står uten bolig.

Vist 261 ganger. Følges av 1 person.
Annonse

Nye bilder